Heparin injeksjon

Hvordan virker det?

Heparinnatrium injeksjon er en type medisin som kalles en antikoagulerende. Den brukes til å stoppe blodpropper dannes i blodårene. Heparinnatrium er noen ganger referert til som standard eller ufraksjonert heparin.

Blodpropper normalt bare dannes for å stoppe blødning som har oppstått som et resultat av skade på vev. Clotting prosessen er komplisert og begynner når blodlegemer kalt blodplater klumper seg sammen og produserer kjemikalier som aktiverer clotting prosessen. Den siste delen av denne prosessen innebærer et stoff som heter trombin aktiveres for å produsere et protein som kalles fibrin. Fibrin binder blodplatene sammen og danner en blodpropp. Dette er kroppens naturlige måte å reparere seg selv.

Heparin virker ved å inaktivere trombin i clotting prosessen. Dette stopper dannelsen av fibrin og så stopper blodpropper. Heparin benyttes til behandling av blodpropp som har dannet unormalt inne i blodkar. Den kan også brukes for å forhindre slike farlige blodpropper.

En blodpropp som dannes unormalt i blodårene kalles en trombe. Det kan være farlig fordi blodpropp kan løsne og reise i blodet (hvor det blir kjent som en embolus) og kan til slutt få fast i en blodåre, og dermed blokkerer blodtilførselen til et viktig organ som hjerte, hjerne og lunger. Dette er kjent som en tromboembolisme.

Noen mennesker har en økt tendens til blodpropp å danne i blodårene. Dette er vanligvis på grunn av en forstyrrelse i blodstrømmen i blodårene. For eksempel, i koronarsykdom, kan fettavleiringer (aterosklerose) på veggene av koronararteriene forstyrre blodstrømmen, noe som gir en tendens til at blodplater til å klumpe seg sammen og starte clotting prosessen. Ustabil koronarsykdom betyr at en furred opp bit av arterien har sprukket og en blodpropp er dannet på den, å redusere strømmen av blod til hjertet. Dette fører brystsmerter (angina), og kan resultere i et hjerteinfarkt.

Langsom blodstrøm i beinet og bekken årer kan også føre til blodpropp dannes i disse blodårene (dyp venetrombose). Disse blodpropp kan løsne og reise til lungene (lungeemboli). Å være immobile for lange perioder av gangen, for eksempel på grunn av en alvorlig medisinsk tilstand eller etter operasjonen, kan øke risikoen for disse typer blodpropp, som kan graviditet, fedme og visse blodsykdommer.

Heparin gis ved injeksjon eller drypp i en blodåre (intravenøst) eller ved injeksjon under huden (subkutant) å behandle og forebygge slike blodpropper. Doseringen og varigheten av behandlingen som benyttes vil avhenge av arten av koagelet som behandles eller forhindres.

Hva brukes det til?

• Behandle og forebygge blodpropp i venene i leggen ( dyp venetrombose ).
• Behandle og forebygge blodpropper som reiser til lungene ( lungeemboli ).
• Behandling av blodpropp i koronararteriene i ustabil angina.
• Behandling av blodpropp som blokkerer en perifer arterie, f.eks i beinet (perifer arteriell okklusjon).
• Hindre flere blodpropper i hjertet umiddelbart etter et hjerteinfarkt.
• Hindrer blodet levrer seg når den er filtrert gjennom en "kunstig nyre" (hemodialyse) maskinen som en del av styringen av nyresvikt.
• Hindrer blodet levrer seg når den er filtrert gjennom en maskin i løpet av hjerte-lunge-bypass-kirurgi.

Advarsel!

• Mens du får behandling for en blodpropp med denne medisinen du må ha regelmessige blodprøver, vanligvis på en daglig basis, for å sjekke hvor lang tid det tar blodet å koagulere. Dette er slik at dosen kan justeres for å sikre at den laveste effektive dose brukes til enhver tid, og dermed redusere risikoen for blødning.
• Hvis du får denne medisinen i mer enn fem dager vil du må ha regelmessige blodprøver for å kontrollere nivået av blodceller som kalles blodplater i blodet ditt. Dette er fordi heparin kan noen ganger føre til at antall blodplater i blodet ditt til å falle - en tilstand som kalles trombocytopeni. Hvis dette skjer, vil heparin må stoppes og alternativ behandling benyttes.
• Mengden av kalium i blodet ditt vil også bli sjekket i blodprøver, spesielt hvis du har fått heparin i mer enn syv dager. Dette er fordi heparin kan noen ganger føre til at mengden av kalium i blodet ditt til å stige for høyt. Dette kalles hyperkalemi. Noen mennesker kan ha en større risiko for dette, for eksempel de med diabetes eller nyreproblemer, eller folk som tar andre medisiner som kan forårsake kalium skal beholdes i kroppen.

Brukes med forsiktighet hos

• Eldre mennesker
• Nedsatt leverfunksjon
• Redusert nyrefunksjon
• Kronisk nyresvikt
• Diabetes mellitus
• Høyt nivå av kalium i blodet (hyperkalemi)
• Økning i surhetsgraden i blodet (metabolsk acidose)
• Overfølsomhet for lav molekylvekt heparin, f.eks Dalteparin.

Skal ikke brukes i

• Personer med lavt antall blodceller kalt blodplater i blodet (trombocytopeni)
• Personer som tidligere har utviklet et redusert antall blodplater som følge av behandling med heparin (heparin-assosiert trombocytopeni)
• Folk som er aktivt blødende
• Folk som er mer utsatt for blødninger enn normalt, f.eks på grunn av blodpropp lidelse hemofili
• Magesår
• Meget høyt blodtrykk (alvorlig hypertensjon)
• Bakteriell infeksjon i hjerteklaffene og foring rundt hjertet (bakteriell endokarditt)
• Folk som nylig har hatt blødning i hjernen (hjerneblødning), f.eks en hjerneblødning
• Folk som har hatt nylig skade eller kirurgi på hjernen, ryggmarg eller øyne
• Personer som er grunn til å ha spinal eller epidural anestesi eller spinalpunksjon
• Alvorlig leversykdom.

Dette legemidlet bør ikke brukes hvis du er allergisk mot ett eller noen av dets ingredienser. Rådfør deg alltid med lege eller apotek dersom du tidligere har opplevd en slik allergi.
Hvis du føler at du har hatt en allergisk reaksjon, slutte å bruke dette legemidlet og informere lege eller apotek umiddelbart.

Graviditet og amming

Visse medisiner bør ikke brukes under graviditet eller amming. Imidlertid kan andre medisiner trygt brukes under graviditet eller amming gir fordelene for moren oppveier risikoen for det ufødte barnet. Alltid informere legen din dersom du er gravid eller planlegger å bli gravid, før du bruker noen form for medisin.

• Heparin er ofte brukt for å forhindre blodpropp hos gravide kvinner som har høy risiko for blodpropp, for eksempel på grunn av en blodpropp lidelse eller fordi de har en kunstig hjerteklaff. Heparin ikke krysser placenta og så kommer ikke inn i babyens blodet. Det forårsaker ikke fødselsskader. Men noen multidose hetteglass med heparin inneholder benzylalkohol og dette bør unngås under graviditet. Langvarig bruk av heparin under svangerskapet kan føre til svekkelse av morens bein (osteoporose). Det kan også være en økt risiko for blødning under svangerskapet eller etter fødselen. Du bør diskutere dette med legen din. Som med alle legemidler bør heparin bare være bruk under graviditet hvis fordelene oppveier eventuelle risikoer.
• Heparin går ikke over i morsmelk. Det kan trygt brukes hos mødre som ammer.

Bivirkninger

Legemidler og deres mulige bivirkninger kan påvirke individuelle mennesker på forskjellige måter. Følgende er noen av de bivirkninger som er kjent for å være assosiert med denne medisinen. Fordi en bivirkning er angitt her, betyr det ikke at alle som skal bruke denne medisinen vil oppleve det, eller noen bivirkning.

• Blødning
• Høyt kaliumnivå i blodet (hyperkalemi)
• Nedgang i antall blodplater i blodet (trombocytopeni)
• Nedbrytningen av hudens celler
• Benskjørhet (osteoporose) med langvarig bruk
• Håravfall (Alopecia) kan oppleves etter lang tids bruk
• Blodpropp i ryggmargen (spinal hematom) hos personer som har spinal eller epidural anestesi eller spinalpunksjon mens du mottar heparin.

Bivirkningene som er listet ovenfor kanskje ikke alle av bivirkningene som er rapportert av stoffet er produsent.
For mer informasjon om eventuelle andre mulige risikoer forbundet med denne medisinen, bør du lese informasjonen som fulgte med medisin eller ta kontakt med lege eller apotek.

Hvordan kan dette legemidlet påvirke andre legemidler?

Det er viktig at du forteller legen eller apoteket hvilke medisiner du allerede tar, inkludert de reseptfrie legemidler og urtemedisiner, før du starter behandling med denne medisinen. Likeledes, sjekk med din lege eller apotek før du tar noen nye medisiner samtidig ha behandling med dette, for å sikre at kombinasjonen er trygg.

Det kan være en økt anti-blod-koagulering virkning, noe som kan resultere i en økt risiko for blødning eller øket tid for å stoppe blødning, hvis noen av de følgende legemidler brukes i kombinasjon med heparin:

• platehemmende ('blodfortynnende') medisiner som aspirin, dipyridamol, klopidogrel
• blodpropp-busting legemidler (fibrinolytika) som streptokinase, alteplase
• dekstraner
• ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), for eksempel diclofenac, ibuprofen, naproxen
• orale antikoagulantia, som warfarin, Nicoumalone, phenindione.

Hvis du får noen av disse legen eller apoteket vil justere doser av medisinen din slik at riktig effekt på blodpropp tid er oppnådd.

Det kan en økt risiko for en økning i mengden av kalium i blodet ditt hvis heparin brukes i kombinasjon med følgende legemidler, som også kan øke blod kalium:

• ACE-hemmere, f.eks enalapril, kaptopril
• angiotensin II-antagonister, for eksempel losartan, valsartan
• kaliumsparende diuretika, f.eks triamteren, spironolakton, amilorid
• kaliumtilskudd
• kaliumsalter.

Mengden av kalium i blodet bør overvåkes regelmessig hvis du tar noen av disse mens du behandles med heparin.

Den antikoagulerende effekten av heparin kan reduseres ved drypp (intravenøs infusjon) av nitrat medisiner som glyseryltrinitrat.